Søstrene Isobel og Fiona drar på ferie til Hellas. Til øya hvor det en gang skjedde noe skjebnesvangert. Men hva er det fortiden skjuler for dem? Victoria Hislops nye noveller er enda ikke kommet ut, smugles en av dem her i HENNE! Les og nyt!
Victoria Hislop falt pladask for Hellas. Suksessforfatteren lærte seg gresk for å kunne dele forelskelsen med verden.Hvorfor er du så fascinert av Hellas?
– Jeg elsker klimaet, folkene, kulturen. Og det faktum at det alltid skjer noe interessant og dramatisk der. Hel- las har en rik historie fra 1900-tallet. Jeg er mer interes- sert i denne delen av historien enn av det antikke Hellas. Jeg er i Hellas hver måned nå.
Hvordan går det med gresken?
– Καλα, ευχαριστώ! Det betyr «den går det bra med, takk!» Gresk er et vrient språk. Men uten å snakke det eller prøve å forstå det, er det umulig å komme innpå grekerne. Det er så tilfredsstillende å kunne snakke med folk på deres eget språk. Jeg vet at hver mann, kvinne og barn i Norge snakker mer enn ett språk, men vi briter er elendige og det taper vi mye på.
Hvorfor er det så viktig for deg å reise?
– Jeg lærer alltid noe nytt når jeg reiser, jeg møter ukjente mennesker, ser nye landskap, opplever ting som overrasker meg og jeg utvider min mentale hori- sont. Hjertet mitt banker fortere når jeg er på et nytt sted. Og jeg elsker det!
Hva er likhetene mellom livet ditt i London og byene i Hellas vi besøker i noen av bøkene dine?
– Veldig få… London er en fantastisk by, men stort sett organisert og disiplinert, mens greske byer er mer kaotiske. Både London og greske byer er fulle av hjem- løse — det er mange som sover foran dørene til folk. Jeg vet det er en rar likhet å nevne, men den er slående.
Og de største forskjellene?
– Grekerne «bor» ute om sommeren, byene er sosiale arenaer og selv om folk ikke har mye penger, møter alle opp. I London lever vi bak lukkede dører. Det er selv- følgelig drevet av klima, men det reflekterer også ulike mentaliteter. Jeg lurer iblant på når grekerne får lest… De er for travle med å prate og sosialisere til å snike seg bort for en stille stund med en bok.
Hvordan er research-prosessen før og under skri- vingen for deg – personlig?
– Interessant, spennende, full av muligheter. Men også noen ganger ganske ensom, siden det meste skjer alene på et bibliotek. Men utforskingen betyr også å dra dit historien utspiller seg – jeg må fysisk være der for å skape settingen og fange atmosfæren.
Hvordan ser dagen din ut?
– Jeg står opp 7.30 og trener på en stepmaskin før jeg får på meg klærne. Jeg må starte dagen på den måten! Etter det sitter jeg ved skrivebordet hele dagen. Om kvelden får jeg tid til venner, kino, teater og god mat.
Hvilken karakter i bøkene dine identifiserer du deg mest med?
– Ingen av karakterene er autobiografiske. Det er mulig jeg skaper kvinner som jeg gjerne vil identifisere meg med, selv om vi er helt forskjellige. Eleni i «Øya» er den perfekte mor. Jeg skulle ønske jeg var mer som henne. Og Katerina i «Tråden» er en nydelig og lidende person som aldri klager eller klandrer andre — jeg drømmer om å bli mer som henne også!
Victoria Hislop er klar med sin tredje bestselgerroman på norsk. Denne gangen handler det om historie og politikk.– Jeg hadde ikke tenkt å skrive en politisk roman men når du sier det, så er nok «Tråden» blitt ei ganske politisk bok likevel, sier Victoria Hislop. Hun blir tatt litt på senga nåi Adresseavisen spør om hun hadde til hensikt å skrive en politisk roman. Hislop er kjent for å skrive underholdende bestselgere og skape romanpersoner som leserne får sympati for.
«Tråden» er først og fremst en historie om flere generasjoner grekere, om kjærlighet og kampen for å overleve under mistrøstige forhold. Men alt som skjer i personenes liv har nær sammenheng med Hellas’ tragiske historie de siste hundre årene.
Et splittet land
– Dagens meget vanskelige situasjon i Hellas har sammen heng med landets problematiske historie. Hellas har vært et splittet land helt siden André verdenskrig, og er det fortsatt, sier Victoria Hislop.
Ved siden av Cecilia Samartin, som kommer til Trondheim tirsdag, er Victoria Hislop den største internasjonale stjernen under Oslo bokfestival i helgen, i hvert fall hvis man måler stjer-nestatus ut fra antall solgte bøker. Hislops «Øya» og «Hjemkomsten» har solgt i mange millioner eksemplarer verden rundt, over 400 000 bare i Norge.
– Ideen til den nye roman oppsto fordi jeg ville vite mer om Hellas’ historie. Jeg har reist rundt i Hellas i 35 år, har begynt å lære språket og har et hus der, men jeg visste ikke nok om historien, sier hun.
Handlingen i «Tråden» starter i 1917, og boka følger flere generasjoner grekere helt opp til vår egen tid. De to mest sentrale personene heter Katerina og Di-mitri. Hun blir evakuert fra Smyrna i Tyrkia og havner foreldreløs i Thessaloniki, Hellas’ nest største by. Han er rikmannssønn, men står i sterk opposisjon til sin reaksjonære far. Hun har ingenting. Og selvfølgelig blir de to forelsket.
Begges liv blir sterkt preget av Hellas’ meget omskiftelige historie. Fortellingen starter i Thessaloniki, der det rundt 1920 bodde 50 000 muslimer, like mange jøder og gresk-orto-dokse. Det skulle snart forandre seg.
Flerkulturell idyll
– Første gang jeg var i Thessaloniki, stusset jeg over ruiner av minareter og moskeer i en by der det knapt nok fantes muslimer. Jeg gikk tilbake i historien og fant ut at like før 1920, eksisterte de tre store religionene side om side, tilsynelatende i full har-moni. De hadde ulike klær og ulike språk, men kom godt overens og respekterte hverandres religioner. Det var aldri snakk om at de kristne forsøkte å omvende muslimene eller omvendt. For meg fortoner det seg som en ideell verden og en sterk kontrast til de religiøse konfliktene vi ser i dag. Thessaloniki varen unik by i så måte, sier Hislop.
Antisemittisme
Den flerkulturelle idyllen tok slutt i 1923, da den langvarige konflikten mellom Tyrkia og Hellas førte til at kristne med greske røtter forlot Tyrkia og reiste hjem, samtidig med at muslimer bosatt i Hellas måtte flytte til Tyrkia,
– Etter at muslimene var borte, oppsto det også en antisemittisme i Thessaloniki som tidligere var helt ukjent. Det var de gresk-ortodokse som sto bak, sier Hislop.
Bedre ble det ikke under andre verdenskrig, da jødene i Hellas led samme grusomme skjebne somjøderi alle andreland.
Men i motsetning til situasjonen i vesteuropeiske land, tok ikke stridighetene i Hellas slutt da krigen var over. Det høyreorienterte styret startet en klappjakt på kommunister og venstre-orienterte. Dimitri, som var med i motstandsbevegelsen ELAS, der kommunistene hadde stor innflytelse, blir arrestert. På slutten av 60-tallet overtok mili-tærjuntaen makten i landet, og splittelsen ble enda dypere.
På venstresiden
– Når jeg skriver, tenker jeg ofte på hvilke valg jeg selv ville ha tatt. Jeg ville nok ha stått på Di-mitris side. Han var ingen hard kommunist, men hadde medfølelse for sine medmennesker, sier Hislop, som dermed plasserer seg selv på venstresiden i gresk historie.
Hun synes det er tragisk at splittelsen fortsatt preger gresk politikk.
– Rasismen øker, innvandrerne får skylden for landets problemer og fascistene får stor oppslutning. Dessverre klarer ikke Hellas akutte den lange tråden som går gjennom landets historie og starte på nytt. Det er en av årsakene til at jeg ga boka tittelen «Tråden», sier Hislop.
Trygve Lund [email protected] no
[quicktime]//www.victoriahislop.com/cms/wp-content/uploads/2012/09/Vic_video_2.mov[/quicktime]
– E.L. James har vært min store konkurrent i hele sommer, sier Victoria Hislop om E.L. James (49), eller Erika Leonard, som hun egentlig heter.
Begge de to britiske forfatterne har en stor leserskare i Norge, og denne uken er de begge i Skandinavia. Hislop kaster glans over Bokfestivalen i Oslo, mens E.L. James har besøkt Sverige og i kveld dukker opp på «Skavlan».
Forskjellene er likevel større enn likhetene mellom de to kvinnene.
Stoppet etter sex-scene
Mens Hislop har trollbundet leserne med sine historiske kjærlighetsromaner fra Hellas og Spania i «Øya», «Hjemkomsten» og nå «Tråden», er det dampende het sadomasochistisk sex som står på menyen i E.L. James «Fifty Shades»-trilogi.
– Jeg leste 50 sider i «Fifty Shades of Grey», men så klarte jeg ikke å lese mer. Etter den første heftige sex-scenen… Vel, jeg fant det ikke leseverdig, sier en åpenhjertig Hislop til VG Nett.
Hun ønsker likevel ikke å fremstå som negativ.
 |
|
LER GODDT: Victoria Hislop bobler over av latter når VG Nett spør om hun kan tenke seg å skrive en erotisk roman. Foto: NILS BJÅLAND
|
– Jeg prøver ikke å kritisere andre forfattere, og jeg er veldig glad for at folk har ulik smak når det gjelder bøker, legger hun til.
Utsolgt for sex-leketøy
Hislop spekulerer ikke på hvorfor denne typen erotisk litteratur har blitt så populær hos kvinner.
– Men hvis det er dette som skal til for å få folk som normalt ikke oppsøker bokhandlere, til å stikke innom, så er det bra. I England går butikkene tomme for sex-leketøy i kjølvannet av «Fifty Shades», så det har positive konsekvensser også for andre bransjer, ler hun.
HVA FORETREKKER DU? Hislop eller E.L. James? Kjør debatt i kommentarfeltet nederst i artikkelen.
Selv kommer Hislop aldri til å kaste seg på erotikktrenden.
– Å herregud, nei! Ikke for alt i verden, sier hun og ler høyt
– Jeg vil heller skrive om England enn å skrive om sex. Og de som kjenner meg, vet hvor stor motstand jeg har mot å skrive om mitt eget hjemland. Jeg måtte uansett gått på kurs før jeg kunne skrive om denne typen sex, sier hun med glimt i øyet.
– Gjort seg usynlig
Hislop har aldri møtt E.L. James.
– Jeg visste ikke hvordan hun så ut engang før jeg så henne avbildet i norske aviser i går. E. L. James har nærmest gjort seg usynlig hjemme i England. Hun kunne gått fra TV-show til TV-show, men av en eller annen grunn holder hun en helt privat profil. Folk aner ikke hvordan hun ser ut. Men kanskje hun liker å vise seg fram i Skandinavia? sier Hislop.
– Nordmenn forstår meg
Det er tredje gangen Hislop besøker Norge.
– Nordmenn forstår meg. De har den samme kjærligheten til Hellas som jeg har. Jeg har besøkt Hellas hundrevis av ganger – og det er ingen overdrivelse. Dessuten har jeg et hus på Kreta, og jeg støter alltid på nordmenn når jeg er der. Da har vi fine samtaler. Nordmenn er så vennlige, forklarer forfatteren.
Hun er så godt kjent i Hellas at hun ikke alltid trenger å vise passet sitt når hun kommer dit.
– Jeg tenker litt over det noen ganger. Hva hvis noen utnytter at de ligner på meg og på den måten sniker seg inn i landet? smiler hun.
Drømmer om Clooney
Da VG Nett intervjuet Hislop for tre år siden, var hun fast innstilt på aldri å gi noen filmrettighetene til bøkene sine. Nå er hun ikke fullt så skeptisk.
 |
|
FAVORITTEN: George Clooney (51). Foto: AP
|
– Etter at «Øya» ble laget som TV-serie i Hellas, og jeg fikk en liten rolle i serien, har jeg kommet på andre tanker. I TV-serien fikk jeg lov til å godkjenne både manus og valg av skuespillere. Kunne jeg få det samme i en film, så hadde jeg sagt ja. Men jeg ville nok ikke satt meg selv på rollelisten. Hvis ikke Geroge Clooney sa ja, da. Da ville jeg nok vært med, sier hun og ler.
Tror på et bedre Hellas
I den nyeste boken sin, «Tråden» – som nettopp er oversatt til norsk, dreier handlingen seg om moderne historie og kjærlighet i Thessaloniki. Hislop brukte mange måneder på research i forkant. Det er smertefullt for forfatteren å være vitne til den økonomiske krisen i Hellas.
– Men Hellas har opplevde enda verre kriser opp gjennom årene. De vil komme styrket ut av denne også, det er jeg overbevist om. Mye i systemet kan forbedres, og nå er tiden inne for å rydde opp. Mange grekere har dårlige vaner og betaler for eksempel ikke skatt. Jeg er mest lei meg på barnas vegne opp i det hele. De er helt uskyldige, men lider mest.
– Den siste er best
Hislop, som kan skilte med over 400.000 solgte bøker bare i Norge, beskriver «Tråden» som mer optimistisk enn de to fåregående.
– Uansett synes jeg alltid at den nyeste boken jeg skriver er bedre enn den forrige. Men jeg har ikke skrevet så mange bøker – bare tre romaner og noen novellesamlinger. Jeg er ydmyk i forhold til det. Jeg tør ikke helt å kalle meg forfatter ennå. Men når jeg har skrevet fem bøker, så kan jeg kanskje med rette gjøre det, mener hun.
Kanskje bok om Norge
Hva som blir det neste fra forfatteren, vil hun ikke røpe. Men sikkert er det at hun ikke kommer til å grave i egne røtter eller i britisk historie.
– Hvis noen presser armen min bak på ryggen og sier at de ikke slipper før jeg lover å skrive om England, så får de heller brekke armen min. Jeg finner ingen inspirasjon i å skrive om mitt eget land. Uansett ville folk kunne tro at jeg skrev om dem, og det ønsker jeg ikke, forteller Hislop.
– Det er mer sannsynlig at jeg vil skrive om Norge. Jeg besøkte Skudeneshavn i fjor, og da ble jeg grepet av gamle fiskerhistorier. Tenk på alle de konene som satt ensomme og ventet mens mennene var på sjøen! Der tror jeg det ligger mange historier.
Ingen krim-tilhenger
Hislop har ikke lest mange bøker av norske forfattere.
– Det er fordi jeg ikke er så glad i krim. Jeg vet at Norge har svært mange dyktige forfattere, og særlig Jo Nesbø er jo en suksess verden over. Jeg vet egentlig ikke hvorfor krimromaner ikke tiltaler meg, for jeg elsker jo krim på TV!
Hislop har ikke noe imot å bli stemplet som kvinnelitteratur.
– Jeg tror ikke noen forfattere egentlig skriver mot en spesiell målgruppe, men for bokselgere er det praktisk å lage kategorier. Det er helt greit at mine bøker havner i kvinneseksjonen i butikkene. Jeg tror uansett jeg har flere mannlige lesere enn E.L. James, sier hun med et lurt smil.
(Dagsavisen: Gerd Elin Stava Sandve, Fredrik Bjerknes (foto))
– Leser du gresk historie, leser du bare om menn. Historiebøkene er fulle av dem. Menn som bestemmer, som leder, som kriger. Der er ingen kvinner. Absolutt ingen, ikke engang som påvirkere av menn. Greske kvinner fikk ikke stemmerett før i 1952, og er fremdeles voldsomt underrepresentert innen politikk, styre og stell. Samtidig er det jo åpenbart at kvinner i aller høyeste grad påvirkes av alt mennene bestemmer. Når mennene går til krig, lider kvinnene. Når en mann blir diktator, er han farlig for alle. Derfor ville jeg skrive en roman om sterke, driftige greske kvinner. Fordi de ikke er med i historiefortellingen fra før, sier britiske Victoria Hislop til Dagsavisen.
Hun er forfatteren av gigabestselgeren «Øya» fra 2007 og «Hjemkomsten» fra 2009, og er nå aktuell med en ny roman, «Tråden».
Der «Øya» var lagt til en koloni for spedalske på ei gresk øy, er «Tråden» lagt til den greske storbyen Thessaloniki. Som tidligere veksler Hislop mellom individuelle menneskeskjebner og et mer overordnet perspektiv, i dette tilfellet en gjennomgang av gresk historie fra 1917 til 2007, med stopp ved et par av de mest skjellsettende historiske hendelsene.
– Jeg er opptatt av at folk skal lære noe av bøkene mine. Jeg synes faktisk det er viktig at folk kan litt om Hellas, om Spania, om «Syden» – noe ut over hvor de beste strendene er, eller de billigste drinkene. Men jeg har ikke lyst til å være belærende. «Tråden» er ingen historiebok forkledd som roman, men en fortelling om sterke kvinneskjebner med historien som bakteppe. Jeg mener faktisk at bøker ikke bør være for vanskelige å lese. Det skal være tilfredsstillende å tilegne seg innholdet i romanen, sier Hislop.
Den holdningen, i kombinasjon med kvinnefokuset, har gitt henne stempler som «lett underholdning» og «dameforfatter». Stemplene trekker hun bare på skuldrene av. Etter over to millioner solgte eksemplarer av «Øya», og lengre opphold på toppselgerlistene i blant annet England, Norge og Hellas, er ikke det så vanskelig.
– Folk får lese det de vil, skrevet av den de ønsker. Men de som tror «Tråden» er hjernedød underholdning, vil bli overrasket. Den tar opp tunge historiske temaer, sier hun.
Med Thessaloniki som arena, strekker handlingen i «Tråden» seg over nitti år, fra 1917. Det starter med en alvorlig bybrann. Samme dag får en styrtrik tekstilimportør en sønn, sin første og eneste, født av hans kone som er fra enklere kår. I tida etter brannen må familien finne midlertidig bosted i en del av byen som ikke er brannskadet, og flytter inn i et fattigere område.
Naboene deres blir etter hvert en familie med mor, tvillingdøtre og adoptivdatter som kommer flyktende fra Smyrna, nåværende Izmir i Tyrkia, i forbindelse med «folkeutvekslingen» mellom Hellas og Tyrkia, daværende Lilleasia, i 1923. Den gikk i korte trekk ut på at 1,5 millioner etniske grekere som var bosatt i Tyrkia, måtte vende «tilbake» til Hellas, mot at en halv million muslimer bosatt i Hellas måtte flytte «tilbake» til muslimske Tyrkia. Hva de selv ønsket, var det ingen som spurte om.
– Før folkeutvekslingen var Thessaloniki et idealeksempel på en multikulturell by. Her levde kristne, muslimer og jøder i fredelig sameksistens, ofte i blandede bydeler, uten å strides om religion. Først etter at muslimene ble tvunget ut, oppsto det antisemittisme, sier Hislop.
Og senere altså krigen, med det den betydde for jøder overalt, inkludert i Hellas. Den andre verdenskrigens påvirkning på dagliglivet i Hellas skildres utførlig i «Tråden». Den påfølgende borgerkrigen mellom landets vestligstøttede myndigheter og østblokkstøttede kommunister, som varte fra 1946 til 1949, er også beskrevet.
– Hellas har fremdeles dype sår etter verdenskrigen og borgerkrigen. Landet har egentlig aldri kommet seg helt etter dem. Under okkupasjonen hentet tyskerne ut all den oljen, maten og gullet de kunne. Etter krigens slutt var landet konkurs. Så kom borgerkrigen som ødela samfunnet enda mer, økonomisk og sosialt. Eldre grekere, som husker krigen, har fremdeles problemer med tyskere. I hvert fall blir de minnet om det nå, når EU med Tyskland i spissen står for knallharde økonomiske krav som rammer den jevne greker hardt. EU, som i utgangspunktet virket som slik en fantastisk idé, med sine finansieringspakker og andre gratis penger, sier Hislop.
Hun bor store deler av året på Kreta, og kaller Hellas sitt andre hjemland. Snakker gresk, og følger situasjonen der ekstra nøye nå som hele landet igjen er på konkursens rand.
– Hellas‘ historie i det siste århundret går nærmest i sirkel fra katastrofe, til bra, til ny katastrofe, til bra igjen, og ny katastrofe. Hver gang har oppturen kommet igjen. Så det er liten grunn til å tvile nå heller.
Selv om kostnadene alltid er store.
– Man lærer jo om Hellas som demokratiets vugge og så videre. Men Oldtids-Hellas har lite med det Hellas jeg kjenner å gjøre. Grekerne av i dag er ikke noe forsiktig, framtidsanalyserende folk. De kaster seg selv ut i hva det nå skulle være. Når de drikker, er det ikke to glass, men to flasker. Går de ut, er det ikke til midnatt, men til fem om morgenen. Røyker de, er det ikke en sigarett ute på fortauet, men et par tjuepakninger inne. De tar alt til det ekstreme.
Noe som åpenbart påvirker samfunnet.
– Folk er så voldsomt lidenskapelige. I Storbritannia, og her i Norge, er folk mer rolige, diplomatiske. Man setter seg ned og tenker seg om først. Hellas er det eneste landet jeg vet hvor to personer i et lyskryss kan stoppe bilene og gå ut og smekke til hverandre fordi de er uenige om hvem som skal kjøre først. I et lyskryss! Samtidig er det jo det jeg elsker med landet. Nettopp dette at folk ikke tenker og vurderer og analyserer hele tida. De lever nå, og lever intenst. Bruker pengene mens de har dem, uten å bekymre seg for morgendagen. Det er en herlig livsfilosofi på individplan. Selv om det vel fungerer noe dårligere som rettesnor for en hel nasjon, sier Hislop.
