Victoria Hislop falt pladask for Hellas. Suksessforfatteren lærte seg gresk for å kunne dele forelskelsen med verden.
Hvorfor er du så fascinert av Hellas?
– Jeg elsker klimaet, folkene, kulturen. Og det faktum at det alltid skjer noe interessant og dramatisk der. Hel- las har en rik historie fra 1900-tallet. Jeg er mer interes- sert i denne delen av historien enn av det antikke Hellas. Jeg er i Hellas hver måned nå.
Hvordan går det med gresken?
– Καλα, ευχαριστώ! Det betyr «den går det bra med, takk!» Gresk er et vrient språk. Men uten å snakke det eller prøve å forstå det, er det umulig å komme innpå grekerne. Det er så tilfredsstillende å kunne snakke med folk på deres eget språk. Jeg vet at hver mann, kvinne og barn i Norge snakker mer enn ett språk, men vi briter er elendige og det taper vi mye på.
Hvorfor er det så viktig for deg å reise?
– Jeg lærer alltid noe nytt når jeg reiser, jeg møter ukjente mennesker, ser nye landskap, opplever ting som overrasker meg og jeg utvider min mentale hori- sont. Hjertet mitt banker fortere når jeg er på et nytt sted. Og jeg elsker det!
Hva er likhetene mellom livet ditt i London og byene i Hellas vi besøker i noen av bøkene dine?
– Veldig få… London er en fantastisk by, men stort sett organisert og disiplinert, mens greske byer er mer kaotiske. Både London og greske byer er fulle av hjem- løse — det er mange som sover foran dørene til folk. Jeg vet det er en rar likhet å nevne, men den er slående.
Og de største forskjellene?
– Grekerne «bor» ute om sommeren, byene er sosiale arenaer og selv om folk ikke har mye penger, møter alle opp. I London lever vi bak lukkede dører. Det er selv- følgelig drevet av klima, men det reflekterer også ulike mentaliteter. Jeg lurer iblant på når grekerne får lest… De er for travle med å prate og sosialisere til å snike seg bort for en stille stund med en bok.
Hvordan er research-prosessen før og under skri- vingen for deg – personlig?
– Interessant, spennende, full av muligheter. Men også noen ganger ganske ensom, siden det meste skjer alene på et bibliotek. Men utforskingen betyr også å dra dit historien utspiller seg – jeg må fysisk være der for å skape settingen og fange atmosfæren.
Hvordan ser dagen din ut?
– Jeg står opp 7.30 og trener på en stepmaskin før jeg får på meg klærne. Jeg må starte dagen på den måten! Etter det sitter jeg ved skrivebordet hele dagen. Om kvelden får jeg tid til venner, kino, teater og god mat.
Hvilken karakter i bøkene dine identifiserer du deg mest med?
– Ingen av karakterene er autobiografiske. Det er mulig jeg skaper kvinner som jeg gjerne vil identifisere meg med, selv om vi er helt forskjellige. Eleni i «Øya» er den perfekte mor. Jeg skulle ønske jeg var mer som henne. Og Katerina i «Tråden» er en nydelig og lidende person som aldri klager eller klandrer andre — jeg drømmer om å bli mer som henne også!
Suksessforfatter Victoria Hislop (53) kjøpte «husmorporno»-boken til konkurrenten E.L. James, men hoppet av etter 50 sider.
Victoria Hislop til VG Nett: – Kommer aldri til å skrive en sånn roman
– E.L. James har vært min store konkurrent i hele sommer, sier Victoria Hislop om E.L. James (49), eller Erika Leonard, som hun egentlig heter.
Begge de to britiske forfatterne har en stor leserskare i Norge, og denne uken er de begge i Skandinavia. Hislop kaster glans over Bokfestivalen i Oslo, mens E.L. James har besøkt Sverige og i kveld dukker opp på «Skavlan».
Forskjellene er likevel større enn likhetene mellom de to kvinnene.
Stoppet etter sex-scene
Mens Hislop har trollbundet leserne med sine historiske kjærlighetsromaner fra Hellas og Spania i «Øya», «Hjemkomsten» og nå «Tråden», er det dampende het sadomasochistisk sex som står på menyen i E.L. James «Fifty Shades»-trilogi.
– Jeg leste 50 sider i «Fifty Shades of Grey», men så klarte jeg ikke å lese mer. Etter den første heftige sex-scenen… Vel, jeg fant det ikke leseverdig, sier en åpenhjertig Hislop til VG Nett.
Hun ønsker likevel ikke å fremstå som negativ.
LER GODDT: Victoria Hislop bobler over av latter når VG Nett spør om hun kan tenke seg å skrive en erotisk roman. Foto: NILS BJÅLAND
– Jeg prøver ikke å kritisere andre forfattere, og jeg er veldig glad for at folk har ulik smak når det gjelder bøker, legger hun til.
Utsolgt for sex-leketøy
Hislop spekulerer ikke på hvorfor denne typen erotisk litteratur har blitt så populær hos kvinner.
– Men hvis det er dette som skal til for å få folk som normalt ikke oppsøker bokhandlere, til å stikke innom, så er det bra. I England går butikkene tomme for sex-leketøy i kjølvannet av «Fifty Shades», så det har positive konsekvensser også for andre bransjer, ler hun.
HVA FORETREKKER DU? Hislop eller E.L. James?Kjør debatt i kommentarfeltet nederst i artikkelen.
Selv kommer Hislop aldri til å kaste seg på erotikktrenden.
– Å herregud, nei! Ikke for alt i verden, sier hun og ler høyt
– Jeg vil heller skrive om England enn å skrive om sex. Og de som kjenner meg, vet hvor stor motstand jeg har mot å skrive om mitt eget hjemland. Jeg måtte uansett gått på kurs før jeg kunne skrive om denne typen sex, sier hun med glimt i øyet.
– Gjort seg usynlig
Hislop har aldri møtt E.L. James.
– Jeg visste ikke hvordan hun så ut engang før jeg så henne avbildet i norske aviser i går. E. L. James har nærmest gjort seg usynlig hjemme i England. Hun kunne gått fra TV-show til TV-show, men av en eller annen grunn holder hun en helt privat profil. Folk aner ikke hvordan hun ser ut. Men kanskje hun liker å vise seg fram i Skandinavia? sier Hislop.
– Nordmenn forstår meg
Det er tredje gangen Hislop besøker Norge.
– Nordmenn forstår meg. De har den samme kjærligheten til Hellas som jeg har. Jeg har besøkt Hellas hundrevis av ganger – og det er ingen overdrivelse. Dessuten har jeg et hus på Kreta, og jeg støter alltid på nordmenn når jeg er der. Da har vi fine samtaler. Nordmenn er så vennlige, forklarer forfatteren.
Hun er så godt kjent i Hellas at hun ikke alltid trenger å vise passet sitt når hun kommer dit.
– Jeg tenker litt over det noen ganger. Hva hvis noen utnytter at de ligner på meg og på den måten sniker seg inn i landet? smiler hun.
Drømmer om Clooney
Da VG Nett intervjuet Hislop for tre år siden, var hun fast innstilt på aldri å gi noen filmrettighetene til bøkene sine. Nå er hun ikke fullt så skeptisk.
FAVORITTEN: George Clooney (51). Foto: AP
– Etter at «Øya» ble laget som TV-serie i Hellas, og jeg fikk en liten rolle i serien, har jeg kommet på andre tanker. I TV-serien fikk jeg lov til å godkjenne både manus og valg av skuespillere. Kunne jeg få det samme i en film, så hadde jeg sagt ja. Men jeg ville nok ikke satt meg selv på rollelisten. Hvis ikke Geroge Clooney sa ja, da. Da ville jeg nok vært med, sier hun og ler.
Tror på et bedre Hellas
I den nyeste boken sin, «Tråden» – som nettopp er oversatt til norsk, dreier handlingen seg om moderne historie og kjærlighet i Thessaloniki. Hislop brukte mange måneder på research i forkant. Det er smertefullt for forfatteren å være vitne til den økonomiske krisen i Hellas.
– Men Hellas har opplevde enda verre kriser opp gjennom årene. De vil komme styrket ut av denne også, det er jeg overbevist om. Mye i systemet kan forbedres, og nå er tiden inne for å rydde opp. Mange grekere har dårlige vaner og betaler for eksempel ikke skatt. Jeg er mest lei meg på barnas vegne opp i det hele. De er helt uskyldige, men lider mest.
– Den siste er best
Hislop, som kan skilte med over 400.000 solgte bøker bare i Norge, beskriver «Tråden» som mer optimistisk enn de to fåregående.
– Uansett synes jeg alltid at den nyeste boken jeg skriver er bedre enn den forrige. Men jeg har ikke skrevet så mange bøker – bare tre romaner og noen novellesamlinger. Jeg er ydmyk i forhold til det. Jeg tør ikke helt å kalle meg forfatter ennå. Men når jeg har skrevet fem bøker, så kan jeg kanskje med rette gjøre det, mener hun.
Kanskje bok om Norge
Hva som blir det neste fra forfatteren, vil hun ikke røpe. Men sikkert er det at hun ikke kommer til å grave i egne røtter eller i britisk historie.
– Hvis noen presser armen min bak på ryggen og sier at de ikke slipper før jeg lover å skrive om England, så får de heller brekke armen min. Jeg finner ingen inspirasjon i å skrive om mitt eget land. Uansett ville folk kunne tro at jeg skrev om dem, og det ønsker jeg ikke, forteller Hislop.
– Det er mer sannsynlig at jeg vil skrive om Norge. Jeg besøkte Skudeneshavn i fjor, og da ble jeg grepet av gamle fiskerhistorier. Tenk på alle de konene som satt ensomme og ventet mens mennene var på sjøen! Der tror jeg det ligger mange historier.
Ingen krim-tilhenger
Hislop har ikke lest mange bøker av norske forfattere.
– Det er fordi jeg ikke er så glad i krim. Jeg vet at Norge har svært mange dyktige forfattere, og særlig Jo Nesbø er jo en suksess verden over. Jeg vet egentlig ikke hvorfor krimromaner ikke tiltaler meg, for jeg elsker jo krim på TV!
Hislop har ikke noe imot å bli stemplet som kvinnelitteratur.
– Jeg tror ikke noen forfattere egentlig skriver mot en spesiell målgruppe, men for bokselgere er det praktisk å lage kategorier. Det er helt greit at mine bøker havner i kvinneseksjonen i butikkene. Jeg tror uansett jeg har flere mannlige lesere enn E.L. James, sier hun med et lurt smil.
– Leser du gresk historie, leser du bare om menn. Historiebøkene er fulle av dem. Menn som bestemmer, som leder, som kriger. Der er ingen kvinner. Absolutt ingen, ikke engang som påvirkere av menn. Greske kvinner fikk ikke stemmerett før i 1952, og er fremdeles voldsomt underrepresentert innen politikk, styre og stell. Samtidig er det jo åpenbart at kvinner i aller høyeste grad påvirkes av alt mennene bestemmer. Når mennene går til krig, lider kvinnene. Når en mann blir diktator, er han farlig for alle. Derfor ville jeg skrive en roman om sterke, driftige greske kvinner. Fordi de ikke er med i historiefortellingen fra før, sier britiske Victoria Hislop til Dagsavisen.
Hun er forfatteren av gigabestselgeren «Øya» fra 2007 og «Hjemkomsten» fra 2009, og er nå aktuell med en ny roman, «Tråden».
Lærerik, ikke belærende
Der «Øya» var lagt til en koloni for spedalske på ei gresk øy, er «Tråden» lagt til den greske storbyen Thessaloniki. Som tidligere veksler Hislop mellom individuelle menneskeskjebner og et mer overordnet perspektiv, i dette tilfellet en gjennomgang av gresk historie fra 1917 til 2007, med stopp ved et par av de mest skjellsettende historiske hendelsene.
– Jeg er opptatt av at folk skal lære noe av bøkene mine. Jeg synes faktisk det er viktig at folk kan litt om Hellas, om Spania, om «Syden» – noe ut over hvor de beste strendene er, eller de billigste drinkene. Men jeg har ikke lyst til å være belærende. «Tråden» er ingen historiebok forkledd som roman, men en fortelling om sterke kvinneskjebner med historien som bakteppe. Jeg mener faktisk at bøker ikke bør være for vanskelige å lese. Det skal være tilfredsstillende å tilegne seg innholdet i romanen, sier Hislop.
Underholdningslitteratur
Den holdningen, i kombinasjon med kvinnefokuset, har gitt henne stempler som «lett underholdning» og «dameforfatter». Stemplene trekker hun bare på skuldrene av. Etter over to millioner solgte eksemplarer av «Øya», og lengre opphold på toppselgerlistene i blant annet England, Norge og Hellas, er ikke det så vanskelig.
– Folk får lese det de vil, skrevet av den de ønsker. Men de som tror «Tråden» er hjernedød underholdning, vil bli overrasket. Den tar opp tunge historiske temaer, sier hun.
Folkeutveksling
Med Thessaloniki som arena, strekker handlingen i «Tråden» seg over nitti år, fra 1917. Det starter med en alvorlig bybrann. Samme dag får en styrtrik tekstilimportør en sønn, sin første og eneste, født av hans kone som er fra enklere kår. I tida etter brannen må familien finne midlertidig bosted i en del av byen som ikke er brannskadet, og flytter inn i et fattigere område.
Naboene deres blir etter hvert en familie med mor, tvillingdøtre og adoptivdatter som kommer flyktende fra Smyrna, nåværende Izmir i Tyrkia, i forbindelse med «folkeutvekslingen» mellom Hellas og Tyrkia, daværende Lilleasia, i 1923. Den gikk i korte trekk ut på at 1,5 millioner etniske grekere som var bosatt i Tyrkia, måtte vende «tilbake» til Hellas, mot at en halv million muslimer bosatt i Hellas måtte flytte «tilbake» til muslimske Tyrkia. Hva de selv ønsket, var det ingen som spurte om.
– Før folkeutvekslingen var Thessaloniki et idealeksempel på en multikulturell by. Her levde kristne, muslimer og jøder i fredelig sameksistens, ofte i blandede bydeler, uten å strides om religion. Først etter at muslimene ble tvunget ut, oppsto det antisemittisme, sier Hislop.
Tyske okkupasjonssår
Og senere altså krigen, med det den betydde for jøder overalt, inkludert i Hellas. Den andre verdenskrigens påvirkning på dagliglivet i Hellas skildres utførlig i «Tråden». Den påfølgende borgerkrigen mellom landets vestligstøttede myndigheter og østblokkstøttede kommunister, som varte fra 1946 til 1949, er også beskrevet.
– Hellas har fremdeles dype sår etter verdenskrigen og borgerkrigen. Landet har egentlig aldri kommet seg helt etter dem. Under okkupasjonen hentet tyskerne ut all den oljen, maten og gullet de kunne. Etter krigens slutt var landet konkurs. Så kom borgerkrigen som ødela samfunnet enda mer, økonomisk og sosialt. Eldre grekere, som husker krigen, har fremdeles problemer med tyskere. I hvert fall blir de minnet om det nå, når EU med Tyskland i spissen står for knallharde økonomiske krav som rammer den jevne greker hardt. EU, som i utgangspunktet virket som slik en fantastisk idé, med sine finansieringspakker og andre gratis penger, sier Hislop.
Katastrofesirkel
Hun bor store deler av året på Kreta, og kaller Hellas sitt andre hjemland. Snakker gresk, og følger situasjonen der ekstra nøye nå som hele landet igjen er på konkursens rand.
– Hellas‘ historie i det siste århundret går nærmest i sirkel fra katastrofe, til bra, til ny katastrofe, til bra igjen, og ny katastrofe. Hver gang har oppturen kommet igjen. Så det er liten grunn til å tvile nå heller.
Selv om kostnadene alltid er store.
– Man lærer jo om Hellas som demokratiets vugge og så videre. Men Oldtids-Hellas har lite med det Hellas jeg kjenner å gjøre. Grekerne av i dag er ikke noe forsiktig, framtidsanalyserende folk. De kaster seg selv ut i hva det nå skulle være. Når de drikker, er det ikke to glass, men to flasker. Går de ut, er det ikke til midnatt, men til fem om morgenen. Røyker de, er det ikke en sigarett ute på fortauet, men et par tjuepakninger inne. De tar alt til det ekstreme.
Enorm lidenskap
Noe som åpenbart påvirker samfunnet.
– Folk er så voldsomt lidenskapelige. I Storbritannia, og her i Norge, er folk mer rolige, diplomatiske. Man setter seg ned og tenker seg om først. Hellas er det eneste landet jeg vet hvor to personer i et lyskryss kan stoppe bilene og gå ut og smekke til hverandre fordi de er uenige om hvem som skal kjøre først. I et lyskryss! Samtidig er det jo det jeg elsker med landet. Nettopp dette at folk ikke tenker og vurderer og analyserer hele tida. De lever nå, og lever intenst. Bruker pengene mens de har dem, uten å bekymre seg for morgendagen. Det er en herlig livsfilosofi på individplan. Selv om det vel fungerer noe dårligere som rettesnor for en hel nasjon, sier Hislop.
Hun har revolusjonert ferielektyren vår med Hellas-romanen Øya. Men forfatter, det tør hun ikke kalle seg. Ennå. Plutselig griper den henne – den mektige følelsen av at her, her ligger det en historie. Victoria er på familieferie i Hellas første gang det skjer. Sola varmer sjelen. Sypresstræme duver, og retsinaen virvler melkehvit og doven i glasset. Men ektemannen lan er av den rastløse typen og drar kona med på en utflukt til øya Spinalonga, en tidligere leprakoloni.
I løpet av timen det tar å gå rundt øya, trer en historie frem for Victoria. Resultatet blir brakdebuten Øya, en bok som vever et vakkert bilde gjennom tid og sted, og hvor Spinalongas leprakoloni danner bakgrunn for en inderlig fortelling om kjærlighet, håp og lidelse.
Frem til da var Victoria mer enn fornøyd med å være journalist med reisereportasjer som spesialfelt, Forfatter hadde hun i hvert fall ikke tenkt å bli. Noe så rart som å skulle finne på ting!
Sterke, fortvilte grekere
Debutboka ble ikke bare en suksess i England. Hittil er den oversatt til 20 språk og rives vekk også i Hellas. Den dramatiseres til en serie på gresk tv, der både Victoria og lan er statister. Hun som leprapasient, han som far til en britisk rollefigur.
– Det overrasket meg at bøkene selger så godt i Hellas. Men ikke alle grekere kjenner sitt lands historie. Gjennom bøkene mine lærer de om den, forteller Victoria (52) på telefon fra hjemmet sitt utenfor London.
Hun er akkurat kommet tilbake fra en tre uker lang bokturné i Hellas og forteller om sine inntrykk fra et land i krise, Hvordan alle grekere hun møter er redde for jobbene sine, at de skammer seg over bildet som er skapt av dem som innbyggere av et uredelig land. Om skoler i snødekte fjellområder som ikke har råd til å fyre, og elever som ikke spiser frokost. Hun elsker dette landet- dets lidenskapelige folk som lever i nået, og som hun vet vil overleve. For det er ikke første gang grekerne møter kriser.
Musen og mannen
Inspirasjonen hun fikk på Spinalonga, «musen min» som hun kaller den, kom til henne igjen da hun besøkte Granada i Spania. Resultatet ble boka Hjemkomsten.
– Det er fullt mulig at jeg en dag mister den sterke følelsen som kommer over meg, som gjør at jeg føler at jeg må skrive om noe. Den kan forsvinne, på samme måte som den ikke fantes før jeg besøkte Spinalonga, og historien med ett ble servert til meg som på et sølvfat. Jeg vil uansett alltid være takknemlig for at musen min besøkte meg så lenge som hun gjorde. Hun bruker rundt tre år per bok. Halvparten av tiden går til forarbeid, til å lese seg opp på historie, kultur og skikker. Det sies at Victoria har revolusjonert ferielektyren, fordi historie gjennomsyrer bøkene hennes.
– Folk liker å lære noe nytt og å lese bøker som handler om steder de besøker på ferie, sier Victoria når hun skal forklare årsaken til sin suksess.
– Både den greske og den spanske historien i det 20. århundre er hakket større og mer traumatisk enn den britiske. Det tiltaler meg vel så mye som klimaet og folket. Historiske hendelser og hvordan det dominerer livet til vanlige folk, er bakgrunnen i bøkene mine. Det som interesserer meg med historie, er ikke politikk eller kamper, det mannlige perspektivet, men konsekvensene historie og politiske beslutninger fikk for vanlige folk.
Herlige hemmeligheter
Hun har solgt flere millioner bøker, over 400 000 bare her i Norge.
– Det er både en stor glede og en stor overraskelse at jeg har slik suksess. Hadde jeg begynt å skrive som 25-åring, så tror jeg faktisk ikke at jeg hadde gjort det i dag. Ting skjer på rett tidspunkt. Jeg har veldig tro på å høre på instinktene mine. De siste ti årene har vært de beste i mitt liv.
Enkelte forfattere diskuterer og deler villig mens de skriver en ny bok. Victoria er ikke en av dem. Det eneste hennes nærmeste kan tyde, er hvor handlingen finner sted, utfra reisene hun drar på, Husker du hvordan det var å være barn og ha en hemmelig venn? Slik føles det for Victoria der hun sitter og finner på sin helt egne virkelighet, befolket av rollefigurer som spiller ut sine liv gjennom hennes tasting på tastaturet. Hun skriver for seg selv som leser. Kjeder hun seg, vet hun at andre også vil gjøre det. De beste partiene er de som blir til i «flow», når hun skriver uten stans, når det flyter og føles lekende lett.
Først når hun har skrevet alt så godt hun bare klarer, får andre se manuset.
– Jeg hater når tiden er kommet at jeg må vise det frem, for jeg har slikt et eierforhold til verket. Tenk om de ikke liker det? Trass millionsalg føler Victoria at hun bare leker at hun er forfatter. Hun tør ikke kalle seg det – ennå. Dit kommer hun først ved milepælen fem publiserte bøker.
– Jeg er ikke alene om å føle at jeg «later som, at jeg leker», Jeg tror det hjelper deg til ikke å bli kjepphøy. En advokatvenn av meg fortalte nylig at han føler det akkurat på samme måte. Han tenker at han en dag vil bli avslørt. Forleden sendte en forfattervenn meg sin sekstende bok. Jeg fikk akutt dårlig selvtillit og tenkte at jeg aldri kommer til å utgi så mange. Jeg tror jeg har fem bøker i meg, forhåpentligvis flere. Først da føler jeg at jeg kan kalle meg forfatter, for jeg har fremdeles masse igjen å lære. Men jeg tar ikke noe for gitt. Jeg fortsetter å skrive så lenge leserne mine synes jeg er god nok. Jeg er skeptisk til alle disse kursene som skal lære folk å skrive kreativt. Ingen kan lære deg å fange lesernes fantasi.
Den tidligere journalisten synes det er befriende å skape rollefigurer. Så lenge det ikke bryter med plottet i boka, er det ingen grenser for hva de kan si eller gjøre. Rollefigurene har en egen energi, og ifølge Victoria er det nesten som om de forteller henne hva de skal si og gjøre.
-Jeg kan ikke tenke meg en finere måte å tilbringe tid på enn med mine imaginære mennesker. På sitt beste er det utrolig morsomt, det føles nesten som om jeg flyr, ler hun.
Brennende lyst
På de neste sidene kan du lese Athen i flammer, fra bokaEn aften på Kreta, som nylig kom ut på norsk.
– Da jeg skrev novellen, var det store opptøyer i Athen. I Storbritannia er selv demonstrasjoner hvor én million mennesker marsjerer i Londons gater, vanligvis fredelige. I Athen ender det nesten alltid i vold. På samme tid som opptøyene var det en mengde uforklarlige branner hvor tusenvis av hektar med skog brant ned. Det var forskjellige forklaringer på brannene: alt fra at folk ønsket å fjerne skog for å bygge hus, at det var en demonstrasjon mot det politiske styret, til at det skyldtes pyromaner. Jeg ønsket å utforske den siste tankegangen – at noen mennesker er destruktive og føler makt når de ser noe brenne ned, avslutter Victoria.
Cookie consent
We use cookies on our website to give you the most relevant experience by remembering your preferences and repeat visits. By clicking “Accept All”, you consent to the use of ALL the cookies. However, you may visit "Cookie Settings" to provide a controlled consent.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.