Victoria Hislop har blitt bestseljande forfattar med romantiske historier frå Hellas. Men ho ser at det kan bli meir komplisert å skrive om det kriseramma landet.
– Det er vondt å sjå korleis dei økonomiske problema pregar kvardagen til eit djupt generøst folk, seier den britiske forfattaren.
Hellas har vore den andre heimen hennar i fleire år. No er Hislop i Noreg for å snakke om den siste boka si, novellesamlinga Siste dans og andre fortellinger, som er ute på norsk. Ho nippar til ein stor cappuccino i eit hjørne på ærverdige Grand café på Karl Johan i Oslo, dagens andre kaffi etter ein lang og trøyttande togtur same morgon.
Spelar sosiale spel på toalettet
I Hellas er det å gå på kafé ikkje lenger berre enkelt for Hislop. Ho har mange greske vener som framleis nektar henne å betale når dei er ute og et og drikk saman, trass i at ho har betre råd og gjerne vil leggje ut.
– Eg må stadig late som eg skal på toalettet når me er ute, slik at dei får sjansen til å betale utan at eg ser det. Me spelar eit spel, fortel Hislop lattermildt, men i ein tone som understrekar alvoret som ligg til grunn for slike episodar.
Ho blir engasjert når ho talar om landet som har inspirert henne til å skrive forteljingane folk i heile verda elskar. I 2005 slo ho igjennom som romanforfattar med Øya, om ei ung kvinne som nøstar opp i si eiga dramatiske familiehistorie etter å ha oppsøkt slekta si på ei øy nær Kreta. Med dei to neste romanane Hjemkomsten (2008) og Tråden (2011) har Hislop etablert seg som bestseljar innan det ho sjølv kallar historisk romantikk.
Oppdaga dei mørke sidene ved Hellas
For tre år sidan kom den greske tv-serien basert på Øya, som blei godt motteken i Hellas. Under arbeidet med serien var ho i Hellas i lengre periodar, og det var då synet hennar på landet endra seg.
– Eg lærte meir om Hellas og dei mørkare sidene ved landet, seier ho og ser ut av vindauget, der folk slentrar forbi med kaffi og is i den norske septembersola.
Ho tenkjer på den politiske korrupsjonen som gjer at folk helst unngår å betale skatt til ein stat Hislop meiner har svike innbyggarane. Og ho tenkjer på dei sterke familiebanda som legg press på jenter om å velje ektemake og arbeid etter foreldra sine ønskje.
– Kjønnsrollene i Hellas er veldig problematiske, og det har eg teke opp i tittelnovella i den siste novellesamlinga mi. Her blir ei jente pressa til å gifte seg med den foreldra ønskjer seg for henne, istadenfor den jenta elskar. Eg ville aldri presse mi eiga dotter på denne måten, seier Hislop.
– Men eg må vedgå at eg har ein draum om at ho skal finne seg ein grekar etter kvart, ler forfattaren, som trur dei fleste lesarane hennar er nettopp kvinner i alderen 35-65 år. (Ler mas)
Til tross for at hun er en av de største internasjonale bestselger-forfatterne, hender det at britiske Victoria Hislop får dårlige anmeldelser.
Med mer enn 600.000 solgte bøker bare her til lands, har Victoria Hislop figurert mye på bestselgerlistene med sine historiske kjærlighetsromaner fra de greske øyer.
I den nye boken «Soloppgang» er handlingen også lagt til Middelhavet, men denne gangen til Kypros, nærmere bestemt det som i dag er blitt en forlatt spøkelsesby – Famagusta.
– Jeg ville skrive om endringen fra det som var en ettertraktet ferieby, til å forfalle fullstendig og bli en stengt by.
Soloppgang
Kjærlighetshistorien i «Soloppgang» foregår i en konfliktfylt tid på Kypros.
Tidlig på 1970-tallet var Famagusta en av de mest ettertraktede jetsett-byene for solhungrige turister. I boken er et ung og ambisiøst par i ferd med å åpne luksushotell her. To familier har flyttet til byen for å slippe unna tidens politiske uro på Kypros. De blir knyttet sammen av hotellet, men byens befolkning flykter i hopetall når tyrkerne invaderer byen.
– Jeg er tiltrukket av tomme bygninger, det er noe med at åndene henger litt igjen, slik prinsessen deres – Märtha – er opptatt av. Det er ikke sånn at jeg kan se noe, men jeg føler at det er noe der. Jeg kjenner på atmosfæren om det ligger igjen gode eller dårlige ting.
– Dere vet hvordan det er å bli invadert
Victoria Hislop har vært i Norge flere ganger, men i tillegg til boksignering og intervjuer med pressen denne gangen, er det noe annet enn de helt typiske turistattraksjonene som fascinerer. Sist hun var i landet, ønsket hun veldig å se Motstandsmuseet i Oslo. Den gangen var det stengt, så det første hun gjorde da hun landet på norsk jord, var å oppsøke museet som tyskerne brukte som fengsel under andre verdenskrig.
– Jeg får mer ut av å gå på motstandsmuseet og forstå folks heltemot under krigen, enn å gå for å se på bildekunst. Nå var jeg veldig oppsatt på å se det, og vil fortsette å lese om det når jeg kommer hjem. Dere nordmenn vet hvordan det føles å bli invadert, og det skjedde fort den gangen har jeg forstått. Jeg var ikke helt klar over hvordan folks liv endret seg over natten hos dere.
Hun forteller at hun er opptatt av endringer som skjær brått med mennesker.
– Det er sjelden fra dårlig til godt, men fra godt til dårlig stort sett. Overlevelseskunsten fascinerer meg veldig. Det har kanskje å gjøre med at jeg aldri har opplevd noe slikt selv. I Famagusta gikk det også svært fort og brutalt for seg. Ingen hjalp dem, og det tror jeg opplevdes som et stort sjokk for befolkningen der.
Det har vært viktig for henne å skrive fra begge sider, om både gresk-kypriotene og tyrkisk-kypriotene. Likevel ble det en utfordring fordi hun kjente flest gresk-kyprioter, gjennom sine mange reiser i den sørlige delen av Kypros.
– Jeg ville ikke bare skrive om deres historie, men om hele situasjonen, fordi det var en katastrofe for alle. For å gjøre dette, valgte jeg å skrive om to familier.
– Som om noen kritiserer barnet ditt
Både «Øya», «Hjemkomsten» og «Tråden» har blitt bestselgere, og er oversatt til mer enn 20 språk. De har høstet strålende kritikker hos anmelderne. Siden «Soloppgang» ble sluppet på engelsk forrige uke, har boken fått litt blandet mottakelse. Noen kritikere synes hun burde fokusert mer på selve kjærlighetshistorien og trekantdramaet i boken.
Hvor viktig er anmeldelser for deg?
– De er veldig viktige. Det er trist å få dårlige anmeldelser, for jeg vil helst at de skal like boken. Likevel tenker jeg at jeg kan lære noe av en negativ omtale, og heller gjøre det bedre i neste bok. De dårlige anmeldelsene jeg av og til har fått, er tross alt fra personer som har det som yrke leser adskillig mer bøker enn de fleste forfattere gjør. De er erfarne lesere og jeg må stole på dem. Sier de noe negativt, kan jeg ikke fortsette å være oppbrakt mer enn en dag eller to.
Hislop er likevel ikke alltid enig med anmelderne.
– Jeg fikk en dårlig anmeldelse på denne boken, og anmelderen kritiserte noe av det jeg synes er best i boken. Da følte jeg at hun hadde misforstått poenget mitt.
– Likevel, hvis folk bare forteller deg hvor god du er, lever du i en boble. Men det er klart at det gjør litt vondt med en dårlig anmeldelse, når jeg har brukt tre år av livet på å skrive en bok, og noen sier noe slemt om boken. Det er som om noen sier noe negativt om barnet ditt. Det er personlig, jeg får lyst til å gråte av og til, sier hun.
Hvor viktig er kjærlighetshistoriene i bøkene dine?
– De beste kjærlighetshistorien går ikke uproblematisk for seg, slik er det i det virkelige livet også. Jeg skriver om den vanskelige kjærligheten, fordi jeg tror det er virkeligheten for folk flest. Folk flest lever ikke i en fantasiverden, men opplever at kjærligheten skaper skuffelse. Jeg tror mange går rundt med knuste hjerter, og samtidig later som alt er i orden.
Victoria Hislop falt pladask for Hellas. Suksessforfatteren lærte seg gresk for å kunne dele forelskelsen med verden.
Hvorfor er du så fascinert av Hellas?
– Jeg elsker klimaet, folkene, kulturen. Og det faktum at det alltid skjer noe interessant og dramatisk der. Hel- las har en rik historie fra 1900-tallet. Jeg er mer interes- sert i denne delen av historien enn av det antikke Hellas. Jeg er i Hellas hver måned nå.
Hvordan går det med gresken?
– Καλα, ευχαριστώ! Det betyr «den går det bra med, takk!» Gresk er et vrient språk. Men uten å snakke det eller prøve å forstå det, er det umulig å komme innpå grekerne. Det er så tilfredsstillende å kunne snakke med folk på deres eget språk. Jeg vet at hver mann, kvinne og barn i Norge snakker mer enn ett språk, men vi briter er elendige og det taper vi mye på.
Hvorfor er det så viktig for deg å reise?
– Jeg lærer alltid noe nytt når jeg reiser, jeg møter ukjente mennesker, ser nye landskap, opplever ting som overrasker meg og jeg utvider min mentale hori- sont. Hjertet mitt banker fortere når jeg er på et nytt sted. Og jeg elsker det!
Hva er likhetene mellom livet ditt i London og byene i Hellas vi besøker i noen av bøkene dine?
– Veldig få… London er en fantastisk by, men stort sett organisert og disiplinert, mens greske byer er mer kaotiske. Både London og greske byer er fulle av hjem- løse — det er mange som sover foran dørene til folk. Jeg vet det er en rar likhet å nevne, men den er slående.
Og de største forskjellene?
– Grekerne «bor» ute om sommeren, byene er sosiale arenaer og selv om folk ikke har mye penger, møter alle opp. I London lever vi bak lukkede dører. Det er selv- følgelig drevet av klima, men det reflekterer også ulike mentaliteter. Jeg lurer iblant på når grekerne får lest… De er for travle med å prate og sosialisere til å snike seg bort for en stille stund med en bok.
Hvordan er research-prosessen før og under skri- vingen for deg – personlig?
– Interessant, spennende, full av muligheter. Men også noen ganger ganske ensom, siden det meste skjer alene på et bibliotek. Men utforskingen betyr også å dra dit historien utspiller seg – jeg må fysisk være der for å skape settingen og fange atmosfæren.
Hvordan ser dagen din ut?
– Jeg står opp 7.30 og trener på en stepmaskin før jeg får på meg klærne. Jeg må starte dagen på den måten! Etter det sitter jeg ved skrivebordet hele dagen. Om kvelden får jeg tid til venner, kino, teater og god mat.
Hvilken karakter i bøkene dine identifiserer du deg mest med?
– Ingen av karakterene er autobiografiske. Det er mulig jeg skaper kvinner som jeg gjerne vil identifisere meg med, selv om vi er helt forskjellige. Eleni i «Øya» er den perfekte mor. Jeg skulle ønske jeg var mer som henne. Og Katerina i «Tråden» er en nydelig og lidende person som aldri klager eller klandrer andre — jeg drømmer om å bli mer som henne også!
Victoria Hislop er klar med sin tredje bestselgerroman på norsk. Denne gangen handler det om historie og politikk.
– Jeg hadde ikke tenkt å skrive en politisk roman men når du sier det, så er nok «Tråden» blitt ei ganske politisk bok likevel, sier Victoria Hislop. Hun blir tatt litt på senga nåi Adresseavisen spør om hun hadde til hensikt å skrive en politisk roman. Hislop er kjent for å skrive underholdende bestselgere og skape romanpersoner som leserne får sympati for.
«Tråden» er først og fremst en historie om flere generasjoner grekere, om kjærlighet og kampen for å overleve under mistrøstige forhold. Men alt som skjer i personenes liv har nær sammenheng med Hellas’ tragiske historie de siste hundre årene.
Et splittet land
– Dagens meget vanskelige situasjon i Hellas har sammen heng med landets problematiske historie. Hellas har vært et splittet land helt siden André verdenskrig, og er det fortsatt, sier Victoria Hislop.
Ved siden av Cecilia Samartin, som kommer til Trondheim tirsdag, er Victoria Hislop den største internasjonale stjernen under Oslo bokfestival i helgen, i hvert fall hvis man måler stjer-nestatus ut fra antall solgte bøker. Hislops «Øya» og «Hjemkomsten» har solgt i mange millioner eksemplarer verden rundt, over 400 000 bare i Norge.
– Ideen til den nye roman oppsto fordi jeg ville vite mer om Hellas’ historie. Jeg har reist rundt i Hellas i 35 år, har begynt å lære språket og har et hus der, men jeg visste ikke nok om historien, sier hun.
Handlingen i «Tråden» starter i 1917, og boka følger flere generasjoner grekere helt opp til vår egen tid. De to mest sentrale personene heter Katerina og Di-mitri. Hun blir evakuert fra Smyrna i Tyrkia og havner foreldreløs i Thessaloniki, Hellas’ nest største by. Han er rikmannssønn, men står i sterk opposisjon til sin reaksjonære far. Hun har ingenting. Og selvfølgelig blir de to forelsket.
Begges liv blir sterkt preget av Hellas’ meget omskiftelige historie. Fortellingen starter i Thessaloniki, der det rundt 1920 bodde 50 000 muslimer, like mange jøder og gresk-orto-dokse. Det skulle snart forandre seg.
Flerkulturell idyll
– Første gang jeg var i Thessaloniki, stusset jeg over ruiner av minareter og moskeer i en by der det knapt nok fantes muslimer. Jeg gikk tilbake i historien og fant ut at like før 1920, eksisterte de tre store religionene side om side, tilsynelatende i full har-moni. De hadde ulike klær og ulike språk, men kom godt overens og respekterte hverandres religioner. Det var aldri snakk om at de kristne forsøkte å omvende muslimene eller omvendt. For meg fortoner det seg som en ideell verden og en sterk kontrast til de religiøse konfliktene vi ser i dag. Thessaloniki varen unik by i så måte, sier Hislop.
Antisemittisme
Den flerkulturelle idyllen tok slutt i 1923, da den langvarige konflikten mellom Tyrkia og Hellas førte til at kristne med greske røtter forlot Tyrkia og reiste hjem, samtidig med at muslimer bosatt i Hellas måtte flytte til Tyrkia,
– Etter at muslimene var borte, oppsto det også en antisemittisme i Thessaloniki som tidligere var helt ukjent. Det var de gresk-ortodokse som sto bak, sier Hislop.
Bedre ble det ikke under andre verdenskrig, da jødene i Hellas led samme grusomme skjebne somjøderi alle andreland.
Men i motsetning til situasjonen i vesteuropeiske land, tok ikke stridighetene i Hellas slutt da krigen var over. Det høyreorienterte styret startet en klappjakt på kommunister og venstre-orienterte. Dimitri, som var med i motstandsbevegelsen ELAS, der kommunistene hadde stor innflytelse, blir arrestert. På slutten av 60-tallet overtok mili-tærjuntaen makten i landet, og splittelsen ble enda dypere.
På venstresiden
– Når jeg skriver, tenker jeg ofte på hvilke valg jeg selv ville ha tatt. Jeg ville nok ha stått på Di-mitris side. Han var ingen hard kommunist, men hadde medfølelse for sine medmennesker, sier Hislop, som dermed plasserer seg selv på venstresiden i gresk historie.
Hun synes det er tragisk at splittelsen fortsatt preger gresk politikk.
– Rasismen øker, innvandrerne får skylden for landets problemer og fascistene får stor oppslutning. Dessverre klarer ikke Hellas akutte den lange tråden som går gjennom landets historie og starte på nytt. Det er en av årsakene til at jeg ga boka tittelen «Tråden», sier Hislop.
Suksessforfatter Victoria Hislop (53) kjøpte «husmorporno»-boken til konkurrenten E.L. James, men hoppet av etter 50 sider.
Victoria Hislop til VG Nett: – Kommer aldri til å skrive en sånn roman
– E.L. James har vært min store konkurrent i hele sommer, sier Victoria Hislop om E.L. James (49), eller Erika Leonard, som hun egentlig heter.
Begge de to britiske forfatterne har en stor leserskare i Norge, og denne uken er de begge i Skandinavia. Hislop kaster glans over Bokfestivalen i Oslo, mens E.L. James har besøkt Sverige og i kveld dukker opp på «Skavlan».
Forskjellene er likevel større enn likhetene mellom de to kvinnene.
Stoppet etter sex-scene
Mens Hislop har trollbundet leserne med sine historiske kjærlighetsromaner fra Hellas og Spania i «Øya», «Hjemkomsten» og nå «Tråden», er det dampende het sadomasochistisk sex som står på menyen i E.L. James «Fifty Shades»-trilogi.
– Jeg leste 50 sider i «Fifty Shades of Grey», men så klarte jeg ikke å lese mer. Etter den første heftige sex-scenen… Vel, jeg fant det ikke leseverdig, sier en åpenhjertig Hislop til VG Nett.
Hun ønsker likevel ikke å fremstå som negativ.
LER GODDT: Victoria Hislop bobler over av latter når VG Nett spør om hun kan tenke seg å skrive en erotisk roman. Foto: NILS BJÅLAND
– Jeg prøver ikke å kritisere andre forfattere, og jeg er veldig glad for at folk har ulik smak når det gjelder bøker, legger hun til.
Utsolgt for sex-leketøy
Hislop spekulerer ikke på hvorfor denne typen erotisk litteratur har blitt så populær hos kvinner.
– Men hvis det er dette som skal til for å få folk som normalt ikke oppsøker bokhandlere, til å stikke innom, så er det bra. I England går butikkene tomme for sex-leketøy i kjølvannet av «Fifty Shades», så det har positive konsekvensser også for andre bransjer, ler hun.
HVA FORETREKKER DU? Hislop eller E.L. James?Kjør debatt i kommentarfeltet nederst i artikkelen.
Selv kommer Hislop aldri til å kaste seg på erotikktrenden.
– Å herregud, nei! Ikke for alt i verden, sier hun og ler høyt
– Jeg vil heller skrive om England enn å skrive om sex. Og de som kjenner meg, vet hvor stor motstand jeg har mot å skrive om mitt eget hjemland. Jeg måtte uansett gått på kurs før jeg kunne skrive om denne typen sex, sier hun med glimt i øyet.
– Gjort seg usynlig
Hislop har aldri møtt E.L. James.
– Jeg visste ikke hvordan hun så ut engang før jeg så henne avbildet i norske aviser i går. E. L. James har nærmest gjort seg usynlig hjemme i England. Hun kunne gått fra TV-show til TV-show, men av en eller annen grunn holder hun en helt privat profil. Folk aner ikke hvordan hun ser ut. Men kanskje hun liker å vise seg fram i Skandinavia? sier Hislop.
– Nordmenn forstår meg
Det er tredje gangen Hislop besøker Norge.
– Nordmenn forstår meg. De har den samme kjærligheten til Hellas som jeg har. Jeg har besøkt Hellas hundrevis av ganger – og det er ingen overdrivelse. Dessuten har jeg et hus på Kreta, og jeg støter alltid på nordmenn når jeg er der. Da har vi fine samtaler. Nordmenn er så vennlige, forklarer forfatteren.
Hun er så godt kjent i Hellas at hun ikke alltid trenger å vise passet sitt når hun kommer dit.
– Jeg tenker litt over det noen ganger. Hva hvis noen utnytter at de ligner på meg og på den måten sniker seg inn i landet? smiler hun.
Drømmer om Clooney
Da VG Nett intervjuet Hislop for tre år siden, var hun fast innstilt på aldri å gi noen filmrettighetene til bøkene sine. Nå er hun ikke fullt så skeptisk.
FAVORITTEN: George Clooney (51). Foto: AP
– Etter at «Øya» ble laget som TV-serie i Hellas, og jeg fikk en liten rolle i serien, har jeg kommet på andre tanker. I TV-serien fikk jeg lov til å godkjenne både manus og valg av skuespillere. Kunne jeg få det samme i en film, så hadde jeg sagt ja. Men jeg ville nok ikke satt meg selv på rollelisten. Hvis ikke Geroge Clooney sa ja, da. Da ville jeg nok vært med, sier hun og ler.
Tror på et bedre Hellas
I den nyeste boken sin, «Tråden» – som nettopp er oversatt til norsk, dreier handlingen seg om moderne historie og kjærlighet i Thessaloniki. Hislop brukte mange måneder på research i forkant. Det er smertefullt for forfatteren å være vitne til den økonomiske krisen i Hellas.
– Men Hellas har opplevde enda verre kriser opp gjennom årene. De vil komme styrket ut av denne også, det er jeg overbevist om. Mye i systemet kan forbedres, og nå er tiden inne for å rydde opp. Mange grekere har dårlige vaner og betaler for eksempel ikke skatt. Jeg er mest lei meg på barnas vegne opp i det hele. De er helt uskyldige, men lider mest.
– Den siste er best
Hislop, som kan skilte med over 400.000 solgte bøker bare i Norge, beskriver «Tråden» som mer optimistisk enn de to fåregående.
– Uansett synes jeg alltid at den nyeste boken jeg skriver er bedre enn den forrige. Men jeg har ikke skrevet så mange bøker – bare tre romaner og noen novellesamlinger. Jeg er ydmyk i forhold til det. Jeg tør ikke helt å kalle meg forfatter ennå. Men når jeg har skrevet fem bøker, så kan jeg kanskje med rette gjøre det, mener hun.
Kanskje bok om Norge
Hva som blir det neste fra forfatteren, vil hun ikke røpe. Men sikkert er det at hun ikke kommer til å grave i egne røtter eller i britisk historie.
– Hvis noen presser armen min bak på ryggen og sier at de ikke slipper før jeg lover å skrive om England, så får de heller brekke armen min. Jeg finner ingen inspirasjon i å skrive om mitt eget land. Uansett ville folk kunne tro at jeg skrev om dem, og det ønsker jeg ikke, forteller Hislop.
– Det er mer sannsynlig at jeg vil skrive om Norge. Jeg besøkte Skudeneshavn i fjor, og da ble jeg grepet av gamle fiskerhistorier. Tenk på alle de konene som satt ensomme og ventet mens mennene var på sjøen! Der tror jeg det ligger mange historier.
Ingen krim-tilhenger
Hislop har ikke lest mange bøker av norske forfattere.
– Det er fordi jeg ikke er så glad i krim. Jeg vet at Norge har svært mange dyktige forfattere, og særlig Jo Nesbø er jo en suksess verden over. Jeg vet egentlig ikke hvorfor krimromaner ikke tiltaler meg, for jeg elsker jo krim på TV!
Hislop har ikke noe imot å bli stemplet som kvinnelitteratur.
– Jeg tror ikke noen forfattere egentlig skriver mot en spesiell målgruppe, men for bokselgere er det praktisk å lage kategorier. Det er helt greit at mine bøker havner i kvinneseksjonen i butikkene. Jeg tror uansett jeg har flere mannlige lesere enn E.L. James, sier hun med et lurt smil.
We use cookies on our website to give you the most relevant experience by remembering your preferences and repeat visits. By clicking “Accept All”, you consent to the use of ALL the cookies. However, you may visit "Cookie Settings" to provide a controlled consent.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Oppdaga dei mørke sidene ved Hellas
Oppdaga dei mørke sidene ved Hellas
