Skildrer et splittet Hellas

Victoria Hislop er klar med sin tredje bestselgerroman på norsk. Denne gangen handler det om historie og politikk.

– Jeg hadde ikke tenkt å skrive en politisk roman men når du sier det, så er nok «Tråden» blitt ei ganske politisk bok likevel, sier Victoria Hislop. Hun blir tatt litt på senga nåi Adresseavisen   spør   om   hun hadde til hensikt å skrive en politisk roman. Hislop er kjent for å skrive underholdende bestselgere og skape romanpersoner som leserne får sympati for.

«Tråden» er først og fremst en historie om flere generasjoner grekere, om kjærlighet og kampen for å overleve under mistrøstige forhold. Men alt som skjer i personenes liv har nær sammenheng med Hellas’ tragiske historie de siste hundre årene.

Et splittet land

– Dagens meget vanskelige situasjon i Hellas har sammen heng med landets problematiske historie. Hellas har vært et splittet land helt siden André verdenskrig, og er det fortsatt, sier Victoria Hislop.

Ved siden av Cecilia Samartin, som kommer til Trondheim tirsdag, er Victoria Hislop den største internasjonale stjernen under Oslo bokfestival i helgen, i hvert fall hvis man måler stjer-nestatus ut fra antall solgte bøker. Hislops «Øya» og «Hjemkomsten» har solgt i mange millioner eksemplarer verden rundt, over 400 000 bare i Norge.

– Ideen til den nye roman oppsto fordi jeg ville vite mer om Hellas’ historie. Jeg har reist rundt i Hellas i 35 år, har begynt å lære språket og har et hus der, men jeg visste ikke nok om historien, sier hun.

Handlingen i «Tråden» starter i 1917, og boka følger flere generasjoner grekere helt opp til vår egen tid. De to mest sentrale personene heter Katerina og Di-mitri. Hun blir evakuert fra Smyrna i Tyrkia og havner foreldreløs i Thessaloniki, Hellas’ nest største by. Han er rikmannssønn, men står i sterk opposisjon til sin reaksjonære far. Hun har ingenting. Og selvfølgelig blir de to forelsket.

Begges liv blir sterkt preget av Hellas’ meget omskiftelige historie. Fortellingen starter i Thessaloniki, der det rundt 1920 bodde 50 000 muslimer, like mange jøder og gresk-orto-dokse. Det skulle snart forandre seg.

Flerkulturell idyll

– Første gang jeg var i Thessaloniki, stusset jeg over ruiner av minareter og moskeer i en by der det knapt nok fantes muslimer. Jeg gikk tilbake i historien og fant ut at like før 1920, eksisterte de tre store religionene side om side, tilsynelatende i full har-moni. De hadde ulike klær og ulike språk, men kom godt overens og respekterte hverandres religioner. Det var aldri snakk om at de kristne forsøkte å omvende muslimene eller omvendt. For meg fortoner det seg som en ideell verden og en sterk kontrast til de religiøse konfliktene vi ser i dag. Thessaloniki varen unik by i så måte, sier Hislop.

Antisemittisme

Den flerkulturelle idyllen tok slutt i 1923, da den langvarige konflikten mellom Tyrkia og Hellas førte til at kristne med greske røtter forlot Tyrkia og reiste hjem, samtidig med at muslimer bosatt i Hellas måtte flytte til Tyrkia,

– Etter at muslimene var borte, oppsto det også en antisemittisme i Thessaloniki som tidligere var helt ukjent. Det var de gresk-ortodokse som sto bak, sier Hislop.

Bedre ble det ikke under andre verdenskrig, da jødene i Hellas led samme grusomme skjebne somjøderi alle andreland.

Men i motsetning til situasjonen i vesteuropeiske land, tok ikke stridighetene i Hellas slutt da krigen var over. Det høyreorienterte styret startet en klappjakt på kommunister og venstre-orienterte. Dimitri, som var med i motstandsbevegelsen ELAS, der kommunistene hadde stor innflytelse, blir arrestert. På slutten av 60-tallet overtok mili-tærjuntaen makten i landet, og splittelsen ble enda dypere.

På venstresiden

– Når jeg skriver, tenker jeg ofte på hvilke valg jeg selv ville ha tatt. Jeg ville nok ha stått på Di-mitris side. Han var ingen hard kommunist, men hadde medfølelse for sine medmennesker, sier Hislop, som dermed plasserer seg selv på venstresiden i gresk historie.

Hun synes det er tragisk at splittelsen fortsatt preger gresk politikk.

– Rasismen øker, innvandrerne får skylden for landets problemer og fascistene får stor oppslutning. Dessverre klarer ikke Hellas akutte den lange tråden som går gjennom landets historie og starte på nytt. Det er en av årsakene til at jeg ga boka tittelen «Tråden», sier Hislop.

Trygve Lund emo@adresseatfisen no