Helt/gresk
Victoria Hislop falt pladask for Hellas. Suksessforfatteren lærte seg gresk for å kunne dele forelskelsen med verden.
Hvorfor er du så fascinert av Hellas?
– Jeg elsker klimaet, folkene, kulturen. Og det faktum at det alltid skjer noe interessant og dramatisk der. Hel- las har en rik historie fra 1900-tallet. Jeg er mer interes- sert i denne delen av historien enn av det antikke Hellas. Jeg er i Hellas hver måned nå.
Hvordan går det med gresken?
– Καλα, ευχαριστώ! Det betyr «den går det bra med, takk!» Gresk er et vrient språk. Men uten å snakke det eller prøve å forstå det, er det umulig å komme innpå grekerne. Det er så tilfredsstillende å kunne snakke med folk på deres eget språk. Jeg vet at hver mann, kvinne og barn i Norge snakker mer enn ett språk, men vi briter er elendige og det taper vi mye på.
Hvorfor er det så viktig for deg å reise?
– Jeg lærer alltid noe nytt når jeg reiser, jeg møter ukjente mennesker, ser nye landskap, opplever ting som overrasker meg og jeg utvider min mentale hori- sont. Hjertet mitt banker fortere når jeg er på et nytt sted. Og jeg elsker det!
Hva er likhetene mellom livet ditt i London og byene i Hellas vi besøker i noen av bøkene dine?
– Veldig få… London er en fantastisk by, men stort sett organisert og disiplinert, mens greske byer er mer kaotiske. Både London og greske byer er fulle av hjem- løse — det er mange som sover foran dørene til folk. Jeg vet det er en rar likhet å nevne, men den er slående.
Og de største forskjellene?
– Grekerne «bor» ute om sommeren, byene er sosiale arenaer og selv om folk ikke har mye penger, møter alle opp. I London lever vi bak lukkede dører. Det er selv- følgelig drevet av klima, men det reflekterer også ulike mentaliteter. Jeg lurer iblant på når grekerne får lest… De er for travle med å prate og sosialisere til å snike seg bort for en stille stund med en bok.
Hvordan er research-prosessen før og under skri- vingen for deg – personlig?
– Interessant, spennende, full av muligheter. Men også noen ganger ganske ensom, siden det meste skjer alene på et bibliotek. Men utforskingen betyr også å dra dit historien utspiller seg – jeg må fysisk være der for å skape settingen og fange atmosfæren.
Hvordan ser dagen din ut?
– Jeg står opp 7.30 og trener på en stepmaskin før jeg får på meg klærne. Jeg må starte dagen på den måten! Etter det sitter jeg ved skrivebordet hele dagen. Om kvelden får jeg tid til venner, kino, teater og god mat.
Hvilken karakter i bøkene dine identifiserer du deg mest med?
– Ingen av karakterene er autobiografiske. Det er mulig jeg skaper kvinner som jeg gjerne vil identifisere meg med, selv om vi er helt forskjellige. Eleni i «Øya» er den perfekte mor. Jeg skulle ønske jeg var mer som henne. Og Katerina i «Tråden» er en nydelig og lidende person som aldri klager eller klandrer andre — jeg drømmer om å bli mer som henne også!
